Og vips så var skolen i gang igjen! Det er uvirkelig, rett og slett. Denne dagen har hele tiden ligget SÅ langt frem i tid og Veronika og jeg har snakket om denne dagen VELDIG lenge, når vi endelig skulle starte på studier sammen igjen på veien mot et felles mål og mot et felles yrke.
Vi har to veldig harde, tøffe, spennende og innholdsrike år foran oss. Og i dag var det pangstart med skole fra 08-15, rett på farmakologi (medisinlære for dere som lurte) som vi skal ha eksamen i 9. september alt. Vi skal ha undervisning i det parallelt med patologi (sykdomslære) som vi har eksamen i 30. september. Videre går det i ETT med flere eksamner, arbeidskrav, gruppeoppgaver, hjemmeksamen, klinisk øvelse i ferdighetssenter som avsluttes med praktisk test uke 51. Nytt i år er nemlig at de gjør ferdig ALLE eksamnene før jul, også er det kun en hjemmeeksamen samt praksis etter jul. Heldigvis har vi ca en måned juleferie og det blir ufattelig deilig, da får vi ladet skikkelig opp til først 8 uker med oppgaveskriving, og deretter praksis frem til sommeren. Da har vi 8 uker medisinsk praksis og kirurgisk praksis med hun en helg i mellom.
I år er motivasjonen en helt annen, erfaringen er en helt annen og jeg vet at jeg som tobarnsmor i en hektisk hverdag som er fylt med både det ene og det andre MÅ få en god studieteknikk fra dag 1. Og jeg fikk en god start i dag hvor jeg virkelig var oppslukt i temaet, og gira på å lære mer! Det er et vanskelig studie, og det er utrolig krevende. Jeg ANTE ikke hvor mye det var å lære, hvor avansert og stort pensum er og ikke minst hvor mye ansvar man står med i hendene sine som ferdige sykepleiere.
Veronika – min kjære Veronika! For et par, tre år siden satt vi på Bamble Videregående å slet oss igjennom et skoleår som virkelig var så mørkt og vanskelig at vi ikke viste om vi kom til å klare det. Vi var igjennom din graviditet med Matias med alle plagene det førte med seg og jeg ble gravid, men mistet igjen – og igjen. Vi har vært med hverandre på ultralyder for begge to og undersøkelser på akutten på sykehuset med store blødninger da jeg mistet. Vi har vært igjennom særemne og eksamner. Vi har vært igjennom lunsjpauser og sovepauser hjemme på sofaen i fritimer. Vi har vært igjennom tårer, vi har vært igjennom latter. Vi har vært igjennom nedturer og oppturer. Vi har blitt ett team som er ustanselig og som kan klare alt. Og det skal vi gjøre nok en gang!
Vi SKAL bli sykepleiere! Og ikke bare sykepleiere som har bestått, men GODE sykepleiere som er stolte av det vi har prestert og har lagt bak oss i et treårig studie når vi om to år står sammen som ferdig utdannet!
Jeg gleder meg!
For dere som lurer på tips til studiestart, studieteknikk osv anbefaler jeg dere å lese bloggen til Veronika. Hun har skrevet et veldig informativ og bra innlegg om nettopp dette som jeg kjenner meg veldig igjen i.
“Veronika sin høyskole-guide” finner du her.
Og så klart MÅ jeg jo bare legge ut denne filmen igjen!