Imorgen er det 10 år siden Magnus traff hverandre for første gang, og opplevde kjærlighet ved første blikk. Vi traff hverandre fredag 23. januar i 2004 på min konfirmasjonsleir hvor han også var for å spille trommer i lovsangsteamet. Han bodde på Stathelle og jeg i Bø, så de neste dagene og ukene ble det mange telefonsamtaler og vi ble «tvunget» til å snakke sammen og virkelig ble kjent.
Vi har hatt tid innholdsrike år… Vi har flyttet fire ganger alt, og neste uke flytter vi for femte gang (og kanskje siste gang… sånn ordentlig iallefall). Vi har rukket å hatt 2,5 spennende år i Oslo som vi aldri kommer til å glemme. Vi har fått to barn, hatt fire forskjellige biler, vært i flere land og mange reiser i Norge. Vi har hatt ekstremt mange oppturer, og ekstremt mange nedturer. Vi har lært oss å måtte kjempe for kjærligheten. Vi har måtte lære hverandre å kjenne på måter vi ikke visste at vi kunne, og vi har hatt utfordringer, og vi har hatt gleder.
Vi må jobbe hver time, dag, hver uke, hver måned og hvert år. Ingenting kommer av seg selv. Vi kan fortsatt bli flinkere til å prioritere hverandre, sette av tid til hverandre, lytte til hverandre og ikke ta hverandre som en selvfølge. Vi må lære oss å sette pris på hverdagen, det er mål for fremtiden. Magnus, du er min bestevenn og og jeg er ufattelig glad i deg og stolt av det vi har fått sammen.
En ting som uten tvil har forandret seg på 10 år er utseende! Satt å bladde igjennom noen bilder fra den første tiden vi ble sammen og det er utrolig artig og komisk å se på. Jeg var jo 14 år da vi traff hverandre, og Magnus var 16 år. VELDIG glad for at man forandrer seg ja :)
Så noen bilder fra de «seneste årene» :)
