… Så er det vel egentlig ingenting som er «perfekt hos oss»! Det er like mye kaos hos oss, som det er hos alle andre – om ikke værre? Jeg har innsett at jeg kan ikke ha støv på hjernen, jeg kan ikke alltid ha det ryddig og reint rundt meg. Jeg kan ikke klare alt, jeg er ingen superwoman. Jeg er sliten, og jeg må velge hva jeg skal bruke tid og energi på. Hva er viktigst i livet mitt? Er det å ha rene gulver og en plettfri kjøkkenbenk eller er det å ha energi til å være sammen med ungene den lille tiden vi har sammen hver dag?
For hos oss flyter oppvasken og den vasker seg ikke selv. Jeg er heller ingen superhusmor med masse ekstra overskudd som alltid rydder maten rett etter vi har spist og som aldri legger meg med mindre kjøkkenet er strøkent og lekene er ryddet. Her er ikke alltid skittentøyskurvene tomme, og klærne ligger heller ikke brettet med brettekanter i skapene. Her flyter skittentøyet over på vaskerommet, på badegulvet og litt sånn her og der ellers i huset. Klærne ligger sånn halvveis brettet og sånn halvveis slengt inn i de upraktiske klesskapene og kommodene vi har, og til tider blir ikke klærne vasket før undertøysskuffen er tom. Hos oss slenger vi alle sammen til tider fra oss ytterjakkene på gulvet og setter skoene som en fin snublelist på innsiden av døren. Hybelkaniner er å finne stort sett i hvert for tiden og jeg har ikke rukket eller orket å vaske hele huset etter vi flyttet inn. Det blir heller en «kattevask» og en rask vask litt her og der innimellom. Vi har ikke bankkontoen fylt opp til en hver tid, og noen uker og noen måneder må vi også snu på krona for å få ting til å gå rundt.
Hos oss er vi på ingen måte flinke til å aktivisere ungene like mye og like aktivt hver dag. Vi er ikke flinke til å ta de med ut hver dag, eller engasjere de med nye ting hver dag og i hver ledige stund. Det varierert helt ut i fra hvor mye energi vi har, og hvor gira ungene er. Vi gjør vårt beste, men det søren ikke lett å skulle få tid til lek og kos når vi er hjemme i fire, halv-fem tiden… Så skal vi lage middag og innta den. Da er det ikke akkurat lenge igjen før leggetid, så det er ikke lett å starte på de største prosjektene enten det er snakk om å være ute eller inne.
Og noen dager er vi så slitene begge to at ja… vi setter de rett og slett foran tven så vi kan få slappet litt av.
… eller vasket opp!
Og det er også slik at noen ganger puster vi litt lettet ut når klokken bikker 19-20 på kvelden, begge ungene er lagt og man kan sette seg ned med beina høyt. Enten det er snakk om å bli sittende resten av kvelden, eller det bare er en liten pustepause før man må fortsette med oppussing, husarbeid eller skolepensum.
Bak fasaden er ingenting perfekt!
En blogg er bare et bittelite utsnitt av vårt hektiske liv. Det er ikke hele sannheten, det er ikke hele livet vårt. Jeg bretter ikke ut om alt vi foretar oss, og det er naturligvis mye som skjer «bak fasaden». Det er så mange som trur at jeg blogger om «alt» som skjer hos oss, og alt som ikke står på bloggen det er ikke-eksisterende? Men slik er det da ikke. Bloggen er bare en liten bit av oss, en bitteliten bit.
Men selvom ting er litt kaos bak fasaden er vi et hus fylt med kjærlighet. Og selvom vi er slitne og selvom ungene helt sikkert merker at mamma og pappa er litt fraværende for tiden så vet de at vi er glad i dem. Og midt i alt kaoset så koser vi oss. Vi klarer å sette pris på de små øyeblikkene, og vi tar oss avbrekk og pauser så vi kan fokusere på hverandre og ungene. Og heldigvis så har jeg innsett at det finnes viktigere ting enn å ha en skinnende rent og ryddig hus! :)
PS! Ikveld etter ungene la seg flyttet jeg alt rotet fra peisestua inn på kjøkkenet, også fyrte jeg i beisen, tente stearinlys, satt på tven og startet å montere lysekronen jeg har skaffet til den store stuen. Lysekronen er fra Lisbeth Dahl og er fra Festfabrikken.