Jeg grøsser av tanken på hvor mange ganger jeg har sagt det de siste årene! Jeg grøsser av tanken på hvor mange ganger facebook og iPhone har kommet i rekken foran ungene mine. Jeg grøsser av tanken på hvor mange ganger rotet på badegulvet har fått min prioritering før ungene mine.
Jeg grøsser av tanken på hvor lett hverdagsstress og mas tar overhånd og plutselig blir viktigere enn det kjæreste vi har? De to skattene vi har fått, som vi er velsignet med og som vi bør sette foran alt annet. Grøsser av tanken på hvor mange ganger jeg har sjekket facebook eller instagram i løpet av en kveld jeg enten er på besøk eller har besøk. Hvorfor gjør jeg det? Når mine beste venner sitter bare noen cm ved siden av meg i sofaen? Hvordan kom vi dit, at å oppdatere seg om alle andres liv har blitt viktigere enn å faktisk nyte øyeblikkene som faktisk er her og nå? Jeg vil jo ikke være en sånn mamma, en sånn kone og en sånn venninne? Jeg vil være tilstede!
Jeg så denne videoen på facebook her om dagen og fikk en klump i magen! Videoen tar opp alle de negative siden med sosiale medier, om hvordan vi ignorerer hverandre, ikke snakker sammen, at unger sitter inne å spiller krigsspill i stedet for å være ute å leke. At barna blir plassert med iPad fordi vi ikke orker å aktivisere dem, og hvordan våre nærmeste kan ha det vanskelig – men vi har blitt blinde og uoppmerksomme? Har vi blitt mer opptatt av å faktisk dokumnetere og «vise» alt vi gjør, enn å faktisk nyte dagene og øyeblikkene?
«Jeg har 422 venner, allikevel er jeg ensom. Jeg snakker med dem hver dag – men ingen kjenner meg virkelig. Problemet jeg har handler om å se dem inn i øynene, eller et navn på en skjerm. Jeg tok et skritt tilbake, åpnet øynene, så meg rundt og innså at det media vi kaller sosialt – er alt annet en sosialt.
En verden av egoisme, egeninteresse, selvbilde og egenreklame – hvor vi deler alt det gode, men unnlater alle følelser. Vi er alltid glade i de opplevelsene vi deler, men blir det det samme, om ingen er der med oss? Tenk at vi kan tilbringe timer sammen, uten å ha øyekontakt?
Vi er oppgitt av barn som siden de ble født har sett oss leve som roboter og trur det er normalt. Det er ikke sansynlig at du blir stemplet som «verdens beste pappa» hvis du ikke kan aktivisere ungene uten å bruke en iPad? Når jeg var liten var jeg aldri hjemme, jeg var ute med venner, vi syklet og laget hytter. Nå er parkene så stille at jeg får frysninger, ser ingen unger – og alle huskene henger stille.
Vi er en generasjon av idioter, smarttelefoner og dumme mennesker.
Så se opp fra telefonen, og skru av skjermen! Bruk omgivelsene og gjør det beste ut av dagen idag! Vær der i øyeblikket hvor hun gir deg blikket som du vil huske for alltid – den gang kjærligheten tok over. Den første gang hun tok hånden din og første gangen hun gav deg et kyss.
Den dagen du ikke trenger å fortelle de hundre andre hva du nettopp har gjort, fordi du ønsker å dele øyeblikket – med kun den ene peronen.
Gi mennesker kjærlighet og ikke «likes». Koble av behovet for å bli hørt og anerkjent – gå ut i verden og la alle distraheringer være igjen hjemme. Se opp fra telefonen og skru av skjermen!»
Ja, denne videoen setter det nok litt på spissen – men fy så mange goder poenger han har? Jeg vil bli bedre! Jeg vil bli flinkere til å se opp! Jeg vil begynne å leve i øyeblikket, og ikke KUN dokumentere dem. Jeg vil gjøre ting fordi jeg har lyst til å gjøre dem, ikke fordi jeg har lyst til å vise dem frem.
Jeg stemmer for mobilfrie ettermiddager og mobilkurver når man har besøk.
Alt med måte tenker jeg! Jeg må iallefall avvendes, ingen tvil om det!
Det er så klart utrolig kjekt at vi har de mulighetene vi har med mobiler og annen teknologi. Jeg storkoser meg med å se andres bilder, blogger, statuser og det som følger med. Jeg lar meg inspirere og får ideer til både det ene og det andre, alt fra middag, aktiviterer, interiør og andre ting. Samtidig øker det «presset» på meg selv! Fordi jeg begynner å lengte etter noe mer, etter andre ting, ønsker å gjøre sånn og sånn og sånn. Mange fordeler er det så klart, men det er også mange ulemper som følger med og det er lett at man lar seg overstyre og kontrollere av disse. En fin balanse er nok lurt! Jeg vil ikke at mobilen skal være det siste jeg sjekker før jeg legger meg og det første jeg sjekker når jeg står opp. Noen som er enige?
Har du sett videoen? Hva synes du? Hva er dine tanker om dette temaet.