Christoffer-saken…

… det går faktisk kaldt nedover ryggen min når jeg hører ordene; “Christoffer-saken” eller “Christoffer Gjerstad Kiehle”. Jeg regner med de fleste har hørt den hjerteskjærende historien om Christoffer? Som i 2005 ble funnet død i sitt eget hjem, i sin egen seng med STORE indre og ytre skader. Blant annet et 17 cm (!!) langt kraniebrudd. En slik skade har blitt sammenlignet med å falle fra andre etasje og ned på gaten, eller å stupe i en steintrapp. Flere personer i Christoffer sitt nærmiljør som lærer og leger var bekymret for skadene han hadde, men desverre var det ingen som meldte i fra til Barnevernet i tide.

Jeg får ofte mailer og henvendelser fra person som ønsker å fronte ulike saker. Enten det er barn med sykdommer, personer som sliter økonomisk eller andre virkelig hjerteskjærende historier. Og hadde jeg hatt kapasitet ville jeg veldig gjerne hjulpet alle, men jeg er bare et menneske og jeg desverre ikke si ja til alt som renner inn i mailboksen min. Men denne saken er en sak som virkelig har “fulgt meg” så lenge, og som nå ikke lengre kun handler om EN person – men som faktisk gjelder “alle barn”. Man vet aldri hva som foregår i nabohuset, eller med den lille jenten som går i barnehagen til sønnen din. Man vet kanskje ikke alltid hva som foregår når barnet ditt er hos pappaen sin en helg, eller mammaen sin. Noen barn blir desverre veldig uheldige! Og i dag ønsker jeg å være med å sette fokus på hvordan man kan hjelpe barn som opplever omsorgssvikt, og hjelpe å sette fokuset på hvordan man lettere kan oppdage dette! Dette er et utrolig viktig, og sårt tema.

«Jeg tenker nok du skjønner det sjøl»

… svarte Christoffer da bestemoren fortvilet spurte hvor alle skadene kom fra.

Jeg får vondt inni meg, og det er hjerteskjærende for meg som mamma å lese om denne saken, å se bilde av den lille gravstenen, med de små årstallene. Det er hjertekjærende, og tragisk. Det er vondt og det er ufattelig tøft. Jeg klarer ikke i min villeste fantasi forestille meg hva jeg hadde gjort om noe lignende hadde skjedd men i vårt nærmiljø, eller i værste fall – vår familie. Bildene av Christoffer og de triste øynene hans treffer meg virkelig. De forteller så mye, uten å fortelle noe. Sukk!

De siste dagene har saken nok en gang vært belyst grunnet rettsaken mot moren hans som ble avsluttet i dag. Denne saken følger jeg alltid litt ekstra med på når jeg hører om den. Helt siden det skjedde i 2005 har denne saken virkelig satt et stuck i meg, og det gjør vondt å tenke på den lille gutten som desverre bare fikk lov til å bli 8 år gammel. Og desverre så er ikke han den eneste!

De siste ti årene har nærmere 60 barn under 4 år blitt drept av sin egen familie. I slike saker er antall henleggelser høyt og de færreste saker fører til fellende dom (VG, okt. 2012).

Idag lanserte “Ta barnas parti” en stor bokkampanje. Nå trykkes det opp 10 000 eksemplarer av en ny utgave av boken “Jeg tenker nok du skjønner det sjøl” – historien om Christoffer. Boken skal sendes ut til alle barnehagene i landet, SFOer, ordførere og andre viktige personer som jobber med barn – i hardcopy. Formålet med kampanjen er å skape et landsomfattende engasjement rundt temaet “omsorgssvikt”, samt massiv kompetanseøkning direkte rettet mot de som jobber med barn – altså blant annet barnehager. Det skal være “vandrebøker” som skal gå fra person til person slik at flere kan få kunnskap på dette med omsorgssvikt.

Forfatteren av boken har sammen med Reidar Hjermann (tidligere barneombud) har bidratt med nytt etterord om “arven etter Christoffer”, i tillegg har “Ta Barnas Parti” i samarbeid med blant annet Redd Barna laget en “oppskrift” på hvordan man kan avdekke omsorgssvikt hos barn og hvordan man hånderer en evetuell misstanke. I tillegg til dette ligger det en liste over foredragsholder, kurs/seminarer og bøker på nettsiden dems som oppdateres forløpende. På den måten har barnehagene lett tilgang til mer kunnskap om dette.

“Historien om Christoffers mishandling og død, er av de verst tenkelige eksemplene på omsorgssvikt og et totalt mangelfullt støtteapparat for et uskyldig barn i norsk historie. Boken forteller en grusom historie om en liten gutt som ingen så, som sakte med sikkert ble torturert til døde i sitt eget hjem, og den forteller historien om et samfunn som sviktet på alle tenkelig måter. Christoffer er med rette blitt et symbol på forsømte og lidende barn i Norge. Hans historie kan bidra til å hjelpe andre barn i lignende situasjoner.

I informasjonen jeg fikk om kampanjen som ble sendt til meg og en del andre bloggere og medier forteller de at alle forespurte har stilt opp med en tjenste gratis, eller til kostpris. Jon Gangdal og Reidar Hjermann har stilt med innhold til ny utgivelse. Matchit har gitt adresselister. Christian Ringnes og Inger Ellen Nicolaisen har gitt finansielle bidrag. Kagge forlag produserer 10 000 bøker til kostpris og tre aktivitetssenter for utviklingshemmede skal pakke og sende ut bøkene gratis ved hjelp av posten.

Dette er jo absolutt en god start, men det gjenstår litt hjelp for å kunne gjennomføre dette store prosjektet. Derfor kan man nå sende hodet “Christoffer” til 2430, og på den måten bidra med 120 kroner slik at an bok kan sendes til en av disse personene.

Christoffer sin bestemor Ragnhild Gjerstad har vist stort engasjement for å få denne saken frem i lyset for å forhindre at slike ting skal skje igjen, og for å sette fokuset på å oppdage tilfeller av barnemisshandling. Hun forteller følgende til Tønsberg Blad:

Vi ønsket å rette fokus på dette både blant dem som jobber med barn og dem som styrer landet. Det er veldig viktig, for da kan man ta signalene tidlig. Når man ser hvordan barn blir behandlet, er det viktig at boka kommer ut til alle som jobber med barn. Man må tørre å ta steget og si ifra. Det kan redde utrolig mange barn.

HVORDAN HJELPE??

Hva kan vi gjøre for å hjelpe barn som Christoffer? 

1. Er det barn du er bekymret for i ditt nærmiljø? Send bekymringsmelding til barnevernet,eller ring bekymringstelefonen til Stine Sofies Stiftelse 116 111.
   .
2. Støtt bokaksjonen ved å sende  “Christoffer” til 2430. De blir en utgave av “Jeg tenker nok du skjønner det sjøl” sendt til en som har nytte av å lese den.
   .
3. Gi bidrag direkte til “Ta Barnas Partis”på kontonummer  1503.31.61988.

★ ★ ★ ★ ★

Som dere ser til venstre sendte iallefall akkurat jeg min sms, og har sørget for at en bok blir gitt til noen som trenger det! F. eks Thea sin barnehage f. eks!

Å melde i fra om slike bekymringer er utrolig skummelt! Jeg har heldigvis aldri gjort det selv og håper aldri jeg må. Men jeg hadde aldri klart å overlevd samvittigheten min dersom noe hadde skjedd med en person jeg hadde hatt misstanke om at det var noe i veien med. Kanskje det er et barn som til stadighet kommer med skitne klær? Som har stygge blåmerker? Endret oppførsel eller viser andre tegn?

Mange bekymrer seg nok veldig i forhold til å melde i fra om bekymringer man har. Man er redd for å tråkke noen på tærne og er redd for hvordan forholdet til disse personenen skal bli i ettertid. Man er redd for “sitt eget rykte” og er redd for å bli en “sladrehank”. Men jeg ville mye heller ha vært en “sladrehank” enn å sitte igjen med samvittigheten min dersom et barn ble skadet – og i værste fall drept, uten at jeg gjorde NOE for å gripe inn dersom jeg hadde misstanke!

Gosh… Jeg kjenner temaet engasjerer meg noe så innmari! Og det er så utrolig vondt å tenke på!

★ ★ ★ ★ ★

★ Har du noen gang meldt noe fra til barnevernet?

★ Vet du om personer eller hendelser som burde vært meldt i fra om?

★ Er det noen ting du har misstanke om?

★ Hva hadde du gjort dersom du fikk misstanke om at et barn ikke hadde det bra?