Denne uken startet jeg på enda ett nytt kapittel på sykepleieutdannelsen min. Nå venter åtte uker praksis i psykiatri. Jeg har kommet på en travel og spennende avdeling hvor man kan møte veldig mange ulike diagnoser, og jeg er superspent på hva som venter meg de neste ukene. Jeg har gruet meg en del, siden det med psykisk helse er såpass nytt og noe vi ikke har hatt så mye undervisning om – men jeg merker bare nå etter et par dager i avdeling gleder jeg meg bare mer og mer til å lære masse de neste ukene.
Nå skal vi da være i praksis frem til jul, også har vi noen deilige uker med juleferie. Etter jul deler klassen seg, så skal halve klassen i administrasjonspraksis på sykehjem, mens resten av kullet skal ut i fordypningspraksis i forbindelse med bacherlor. Så har vi fire skriveuker før vi skal levere den ferdige bacheloroppgaven til påske. Før sommeren avslutter jeg med åtte uker praksis i hjemmesykepleie. For dere som er ekstra interesserte og lurer på hva jeg skal skrive bachelor om så har Veronika og meg bestemt oss for å skrive om hvordan sykepleier kan bidra til at kvinner med takotsubo opplever mestring av de psykiske reaksjonene etter en slik diagnose. Det blir en utfordrende og spennende oppgave – og dersom det er noen sykepleiere der ute som er interessert i å stille til intervju, som har jobbet noe med denne relativt ukjente diagnosen; så rop ut! :)
Nå ser jeg målstreken… den er såååå nær! Motivasjonen er på topp, men jeg merker jo at både hode og kroppen jobber intenst om dagen. Det mange tankeprosesser vi går igjennom nå, i forhold til fremtiden, videre muligheter og alt som ligger foran oss. Det er så rart å tenke på at om ett år jobber jeg som ferdig sykepleier, Thea har startet på skolen og vi er kommet i ett helt annet stadie i livet. Det er spennende måneder foran oss – ingen tvil om det.
Jeg er så utrolig spent! Spent på alt ansvar jeg står ovenfor om noen måneder. Spent på jobbmuligheter. Spent på meg selv, spent på kollegaer. Spent på alt! Men jeg gleder meg… Skikkelig! Og gruer meg… Skikkelig! Snart er jeg sykepleier! Snart, veldig snart! Nå er det bare en del hektiske uker med praksis, ekstrajobb, jobb som selvstendig næringsdrivende, forberedelser til jul og julekonserter, planlegging av bachelor, tid til familien, tid til venner, oppussing…Jeg koser meg da! Selvom dagene går fortere enn jeg rekker å tenke, og jeg får ikke gjort halvparten av det jeg hadde tenkt til. Selvom klesvasken hoper seg opp, og ukeshandlingen som vi prøver å planlegge går rett vest – så koser vi oss, midt i alt koas og stress. Jeg er lykkelig, midt i alt hverdagskaos og alt ekstrakos!
Jeg er spent, glad og enda mer spent på fremtiden.
Fremtiden; bring it on!!