Folkens – i dag vil jeg presentere min helt…
Min mann, min kjærlighet og min støtte!
Idag fortjener du litt skryt, eller ikke bare litt heller – men mye! For når nå kveldsroen senket seg, du har lagt begge ungene og jeg hører du er i gang med sagen i kjelleren så begynte «hu mor» å tenke, og reflektere over de siste timene her hjemme. De siste timene som har hatt et preg av hverdagskaos og bachelorinnspurt. Når en ungen sitter i badekaret å hyler fordi han har vondt i hånden, og den andre står i hagen å hyler fordi hun ikke klarer å bygge hytte selv – samtidig som du desperat prøver å få stekt grandiosa som ble middagen idag. Når begge ungene har en intens reaksjon på at mamma har vært fraværende den siste måneden. Mens jeg… jeg er den som hyler mest! Grenser til å bli gal, når hode eksploderer, kortslutter og ikke fungerer etter intense dager med jobb. Når kun den minste lyd kan få tålmodigheten min til å renne ut, og jeg synes virkelig synd på den stakkars lille gutten som ringte på døren i ettermiddag og skulle samle inn penger til kirkens nødhjelp.
Du er tålmodig du… Når ikke min rolle som verken mor, kone eller husmor strekker til.
Takk for at du har holdt ut… i tre år med studier. Og takk for at du holder ut tre dager til.
Jeg er så glad og takknemlig for at jeg har deg.
I gode og onde dager – er kjærligheten større enn alt.
