Tiril er blitt 5,5 måned og tiden går skremmende fort mot et halvt år! Jeg som skulle nyte tiden, kose meg og bare virkelig kose meg i permisjon har nå vært i permisjon i ett halvt år alt. Jeg føler tiden renner fra meg og snart er jeg tilbake i jobb. DEN tanken er skremmende. Samtidig er det slik at jeg VIRKELIG koser meg om dagen! Jeg nyter å være i permisjon og jeg føler virkelig jeg nyter hvert sekund, setter pris på hver dag og får maks utbytte av dagene både sammen med Tiril samtidig som jeg får vært sosial, gjort ting hjemme og jeg føler jeg er et menneske som fungerer og at hverdagen vår flyter bedre enn noen gang. Disse tankene har gjort at tanken rundt jobb etter permisjon har vært aktive de siste månedene. Jeg ønsker å være mamma også. Jeg ønsker å ha overskudd, ha tid, ha energi og mulighet til å være mamma også, ikke bare jobbe. Jeg stortrives i jobben min som sykepleier på sykehuset, men med reiseveg – omkjøring – og en hel del andre ting ble det til at jeg søkte på ny jobb. Og vips skal jeg starte i ny jobb fra 1. september, med gangavstand fra der vi bor, andre arbeidstider og en stillingsprosent som gjør at jeg faktisk har mulighet til å være mamma en del også. Det føles helt rett for oss akkurat nå og jeg kjenner jeg gleder meg til hverdagen fra høsten. Magnus går ut i permisjon etter meg og Tiril starter i barnehagen fra januar 2018.
Tiril er ei utrolig herlig og blid jente. Hun pludrer og prater som bare det om dagen, hun har begynt å snu seg og er stort sett bare blid og veldig grei å ha med å gjøre. Hun hadde en del utfordringer med nakke og rygg de første ukene, men etter behandlinger hos manuellterapaut ble hun en helt ny baby. Vi startet med grøt da hun var 4 mnd, samtidig som vi la henne på eget rom – og vips ble hun en baby som sov store deler av natta. Nå legger vi henne for kvelden ca 19:30, også bruker hun våkne en gang mellom 04 og 06 for å få litt påfyll før hun sover videre til vi andre våkner av vekkeklokke og starter dagen.
