Min hverdagshelt, min støtte, min oppmuntring og min styrke. Min klagemur, min boksesekk, min gråtekone og mitt høydepunkt. Min sjelevenn, min bestevenn, min drømmemann.
En jeg kan snakke med, en jeg kan gråte med, en jeg kan le med og en jeg kan bare være meg selv med. En med en tålmodighet jeg bare kan drømme om, og en med en styrke fra en annen verden. En som virkelig holder ut, uansett humør eller hvordan dagen min er.
Da jeg startet på sykepleiestudiet ble vi enige om at jeg skulle gå inn 110%. Vi visste nok lite da hvor tøff veien kom til å være og hvor ufattelig sliten jeg kom til å være i perioder. Vi visste ikke hvor vanskelig det kom til å bli å sjonglere alle ballene i luften samtidig og klare å gi like mange % på alle områder. Men så kommer vi oss igjennom dagene, ukene og månedene… og nå årene. Nå har jeg bare 6 mnd igjen så er jeg ferdig utdannet sykepleier. Alle eksamner er bestått og jeg er ekstremt fornøyd med resultatene jeg har fått de siste årene, det har gått over all forventing med mye høyere karakterer enn forventet. Om bare få måneder forandrer hverdagen seg og jeg står som autorisert sykepleier klar for arbeidslivet. Thea startet på skolen og Tobias starter på stor avdeling i barnehagen. Magnus tok nettopp fagbrev som elektriker og har denne uken begynt i ny jobb. Vi har snart bodd i huset vårt i ett år og skal nå feire vår første jul her.
Jeg er på et punkt i livet hvor man er ufattelig sliten, ufattelig lykkelig – dagene er fylt med følelser, svingninger, glede og mange spørsmål. En spenning om fremtiden og en spenning om morgendagen.
Jeg gleder meg til å ta fatt på morgendagen og resten av livet sammen med deg Magnus! :)
