Tenkte å dele noen oppdaterte bilder fra Thea sitt rom i dag. Jeg får jo tilbakemeldinger om at jeg blogger “så kjedelig om dagen”. Jeg vet ikke hvem som legger igjen kommentarene, men jeg får inntrykk av at ikke alle helt vet hvordan det er med hektiske hverdager når begge foreldre jobber fult, er hjemme halv fem og gjerne skal rekke alt på noen timer. “Savner hverdagsinnlegg” – sier dere. Ja det skjønner jeg, fordi jeg savner å skrive dem. Og jeg savner hverdager som er litt utenom det vanlige. Dagene rekker ikke starte før de er over og det skjer ikke veldig mye spennende hos oss. Det er ikke noe å dele og skrive om føler jeg, iallefall som interesserer. Deler jeg om hverdagen vår nå får jeg vel en kommentar om at det er kjedelig å lese om også? Haha. Dilemma. Vi spiser middag; som alle andre. Vi gjør lekser; som alle andre. Vi prøver å rekke å leke litt, rydde litt og kose litt. Barneklubb, søndagskkole, menighet, venner og vips er det kveldsmat; også da barna legge seg. Hvor spennende er dette å lese om? Mulig jeg er rar… Men jeg prioriterer da heller å leve I hverdagen vår, enn å skrive OM den.
Som jeg skrev tidligere her så blir det kanskje en litt annen profil på bloggen; ikke like mye personlig og direkte OM ungene, rett og slett fordi de begynner å bli store og jeg ønsker ikke legge ut like mye om dem. Et valg vi har tatt. Det er og da litt frustrerende og demotiverende når man får “kontra-kommentarer” om hverandre. Deler jeg noe om ungene er det galt fordi de er barn, og skal skjermes. Deler jeg ikke noe om dem er det galt fordi da blir bloggen kjedelig. “For mye reklame”; Ja, sånn er det. Nesten alle større blogger inneholder reklame. Mange opp til flere ganger om dagen i form av sponsede linker, innlegg, annonser eller lignende. Jeg har valgt noen innlegg i blant. Noen ganger ingen i uken, andre ganger to på en uke. Jeg velger kampanjer jeg synes er spennende og som jeg håper leserne kan like. Siden 1. januar har jeg skrevet 23 innlegg, hvorav 4 av dem har vært “helannonse” og 2 av dem har hatt et annonselinker. Synes det er helt akseptablet sammenlignet med andre bloggere. Men til syvende og sist er det JEG som bestemmer innholdet, det er min blogg og det er 100% frivillig å lese den. Så egentlig føler jeg ikke jeg trenger å “unnskylde meg”. Å lese en blogg er 100% frivillig. Noen blogger kanskje kun for å få masse lesere, men det er ikke målet mitt. Bloggen er mitt fristed, hvor jeg kan dele litt av det jeg selv vil og ønsker; fordi jeg liker det og synes det er gøy. Jeg er ikke avhengig av og opptatt av lesertall lengre, det var jeg før. De som vil er velkommen til å lese det jeg deler, når jeg deler og hva jeg deler. Så får vi se hvor lenge jeg gidder dette :P
Phu… Nok om det? Haha… Beklager utblåsning, men måtte få lettet litt på blogghjerte.
Thea bruker mye tid på rommet sitt om dagen, hun liker egentid – samtidig elsker hun å ha besøk, leke med andre og noen ganger er hun laaaangt inni en leke- og drømmeverden. Nå har vi sortert alt av leker både på rommet til ungene og på lekerommet så nå er det lett for å henne å vite hva hun har, hvor hun har det og ikke minst; rydde det på plass igjen. Hun begynner å bli såpass stor at hun har mange meninger om hvordan hun vil ha det rundt seg, hvordan ting skal være, hvor ulike ting skal ligge, hva man skal ha på seg; skjønner? Det er artig! Og litt utfordrende noen dager så klart.
Thea har selv valgt bilder hun har hengt på veggen over sengen. Plakaten byttes ut en gang i mnd ca. Føler ikke plassen er heeelt optimalt utnyttet, og driver å grubler hvordan vi kan utnytte rommet enda bedre. Hun er i en “midt i mellom alder”. Hvor hun en dag er kjempe gira på noen leker men neste dag er hun “alt for stor”. Skjønner? Vanskelig altså, med slike overganger.
